Og før jeg visste ordet av det var det nesten mai.

Før påske var et stress uten like, med innleveringer, praktiske ting og en hel del upraktiske ting som dukket opp og krevde min oppmerksomhet. Derfor var det ekstra godt å kunne sette seg på et fly hjem til Norge. Selv om jeg ikke nøt turen i seg selv siden den startet rundt tre på natta og ikke endte før vi var hjemme hos pappa tolv timer senere.

Jeg gav meg selv en pause i påsken. Jeg har tenkt veldig lite, og det har vært godt å la hjernen gå på sparebluss. Bare hatt små ubetydelige ting å tenke på, som hvor vi skulle spise lunsj og hvilke sko jeg skulle ha på meg.

Tok med meg Eva, så hun skulle få se Norge, og jeg er veldig glad for at jeg hadde selskap. Selv om det er godt med ferie har jeg lett for å bli tiltaksløs når jeg er alene. Så det har vært en super ferie med til tider litt for mye kake (Sitat: Kan vi la være å ha dessert i dag?)

Men etter fjorten dager med bestemors hjemmebakte brød og nordnorsk bygdeliv, var det like godt å komme tilbake til London, som det var å komme hjem. Jeg tror det er forandringen jeg liker, minst like mye som stedet i seg selv.

Utdrag fra påskeferien: