Slutt på solskinnet, velkommen tilbake til jorda. Her er hverdagen din. Hverdagen din er HER! fokuser! Min egen fornuft slår i bordet til meg og ber meg ta meg sammen og gjøre noe med livet mitt. Levere oppgaver, få orden på økonomien, finne et sted å bo til neste år. Men det er akkurat når du har tusen ting å gjøre at du ikke vil gjøre èn engang. Hjernen låser seg. Ved et trylleslag blir jeg prinsesse Vilikke.
Jeg får vondt i hodet, alt jeg må gjøre gnager på hjernen, det slipper ikke taket. Det virker så lett for alle andre, men for meg er det som å bestige et fjell som er høyere enn Everest. Brystkassen knyter seg, hver gang jeg prøver å puste inn er det som om ribbena mine ikke tåler trykket. Jeg har ikke pustet skikkelig på flere dager. Alt på grunn av bagateller som kommer til å ordne seg på et eller annet vis. Men på denne siden av fjellet virker det uoverkommelig. Derfor var det at jeg i kveld i siste øyeblikk puttet en rød leppestift i veska og sprang på byen sammen med guttene. Jeg hadde sett for meg en stille hjemmekveld, men da det gikk opp for meg at jeg var den eneste som ikke skulle ut, ble det for mye for meg. "Urettferdig!" Var den første tanken som slo meg, men så kom jeg på at jeg er et fritt menneske. Vil jeg trosse fornuften, så kan jeg det!
Jeg kan danse og drikke rom med vennene mine!
Akkurat nå er hodepinen borte, jeg kan puste dypt inn.
Akkurat nå er jeg i sola.
onsdag 7. mars 2012
lørdag 3. mars 2012
Om bare for et øyeblikk.
Jeg fikk ønsket mitt til slutt... Jeg fikk danse. Fikk være fri.
Jeg og J satt oppe hele natt til fredag, vi så på rageface memes når vi hadde pause, drakk redbull og cola, spiste surt godteri og skrev. Jeg sleit meg gjennom det. Hvert eneste ord måtte dras ut av hodet og ned på papiret.
Når jeg klokka fire den morgenen lå på kjøkkengulvet med ansiktet ned og nesten grein fordi jeg var overbevist om at de siste 500 ordene satt for langt inne, da lo han stille og spurte om vi ikke skulle se en episode pokemon. Det var ikke mer som skulle til, jeg fikk ferdig oppgaven, gjemte et my little pony bilde i et av diagramene, og gav meg selv fri resten av helga.
Påfølgende kveld ble det derfor utekveld, og den ble for det meste slik jeg hadde tenkt. Mangodrink, beste sangene, beste jentene, gutter som dukket opp og gav en klem og danset litt.
Så våknet jeg av at Eva spurte om vi ikke skulle gå ut, for været var så fint. Jeg sa at jeg ble med hvis vi skulle sitte ute å drikke Pepsi, det skulle vi. Dermed fulgte jeg på nedover grusveien, jeg kjente sola varme i ryggen og gårsdagens kyss kile på leppene.
Jeg og J satt oppe hele natt til fredag, vi så på rageface memes når vi hadde pause, drakk redbull og cola, spiste surt godteri og skrev. Jeg sleit meg gjennom det. Hvert eneste ord måtte dras ut av hodet og ned på papiret.
Når jeg klokka fire den morgenen lå på kjøkkengulvet med ansiktet ned og nesten grein fordi jeg var overbevist om at de siste 500 ordene satt for langt inne, da lo han stille og spurte om vi ikke skulle se en episode pokemon. Det var ikke mer som skulle til, jeg fikk ferdig oppgaven, gjemte et my little pony bilde i et av diagramene, og gav meg selv fri resten av helga.
Påfølgende kveld ble det derfor utekveld, og den ble for det meste slik jeg hadde tenkt. Mangodrink, beste sangene, beste jentene, gutter som dukket opp og gav en klem og danset litt.
Så våknet jeg av at Eva spurte om vi ikke skulle gå ut, for været var så fint. Jeg sa at jeg ble med hvis vi skulle sitte ute å drikke Pepsi, det skulle vi. Dermed fulgte jeg på nedover grusveien, jeg kjente sola varme i ryggen og gårsdagens kyss kile på leppene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)