I går startet jeg reisen (om noe redusert etter en meget koselig lørdag) Jeg og min KJEMPETUNGE ALTFORSTORE koffert fikk plass på silverexpressen, målet med denne etappen var å komme seg inn i det store utland, slik at interrailbiletten min ble gyldig. Bussen satte meg etter seks timer av ved noe jeg trodde måtte være en spøk. Jeg hadde tenkt at når jeg kom frem så skulle jeg kjøpe litt mat og skype med venner- Men neida.
Togstasjonen på Jörn var noe primitiv, og langt unna noen form for komersiell bebyggelse(er enda ikke sikker på om stedet i det hele tatt hadde et "sentrum"). Så jeg satt på stasjonens venterom som kunne tilby toalett og en enkelt stikkontakt og utover det ganske lite, I nesten fem timer. Jeg så doctor who og spiste opp de siste rundstykkene mine...
Da toget kom var jeg så heldig at vogn 16 stoppet rett foran nesen min, slik at min ALTFORTUNGE koffert lett kom seg ombord. På toget satt jeg sammen med ei koselig frøken som forruten å ha en utmerket interesse for språk, også ønsket å dele romen sin med meg.
Etter mye "sovemedisin" sovnet vi, og jeg tror jeg våknet midt på natten fordi vi sto stille. Når jeg våknet skikkelig i morges, så fant jeg ut at det stemte, og vi var 30 minutter forsinket. "Kanskje rekker jeg overgangen i Søderhamn" tenkte naive jeg. Men verden ville ikke være med på det. Da mitt tog rullet inn på stasjonen i Søderhamn, rullet ekspresstoget UT av samme stasjon. Omsider kom jeg meg til Stockholm der verdens trivligste kundeservice-dame ordnet alt og gav meg litt matpenger som kompensasjon. Dermed har jeg plutselig en hel dag i Stockholm, og dette feires med en kaffe:
