Vel, det er hardt fordi det handler om å finne en balansegang. Balansen mellom forelesninger, solskinnsdager, fester, innleveringer, cafebesøk, søvn, husvask, spontanitet og søte gutter.
vekta har mange lodd, noen tyngre enn andre.
Det er kanskje derfor jeg sitter på biblioteket akkurat nå, og alt jeg kan tenke er: jeg vil ut å danse bort natta. Men jeg har innleveringer, mange av dem.
Derfor sitter jeg her, men får liksom ikke gjort noe likevel. Jeg har kaffe, så det hjelper på.
Men hvor mye hjelper det egentlig når det i grunnen er corona man vil ha? når man egentlig vil ha høye heler, ville krøller og være på vei ut i natta.
Har sittet her I en og en halv time, alt jeg har gjort er drikke kaffe og chatte med venner, fått flashbacks fra barndommen og skrevet en overskrift.
Har ikke lyst til å ha ansvar. Vil ikke ha tidsfrister eller regninger, jeg vil bare leve!
Men for å kunne det så må man vel både jobbe hardt og betale for seg. Så det er vel bare å fortsette å skrive under den underskrifta...
Til alle dere som sitter med den rastløse følelsen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar