Det er forsåvidt sant, men denne bloggen handler ikke bare om alle de fantastiske dagene, den er ikke noe glansbilde. Den handler om, vel... Meg. Jeg sitter igjen med en ganske egosentrisk oppfattelse av meg selv mens jeg innrømmer akkurat det, men sant er det. Hadde jeg fremstilt livet mitt som solskinnsdager på rekke og rad, glansbilde på glansbilde, da hadde bloggen ikke vert løgn, men "Choosing between truths."
Jeg ligger under den varme dyna, alarmen synger nok en gang, jeg slumrer. Har egentlig ligget alt for lenge, har ting jeg skulle gjort. Men hva er vel én dag i den store sammenhengen? trenger jeg stå opp i dag? Jeg har ligget så lenge at det egentlig ikke er behagelig lenger, jeg er rastløs og har vondt i magen. Men jeg står ikke opp! Nå er det jo ikke sånn at jeg ligger i senga 24-7, men det er følelsen jeg går rundt med selv om jeg ikke ligger i senga. Jeg daffer rundt og gjør ingen ting, jeg vet det hjelper å bare komme i gang, at jeg vil føle meg bedre når jeg får gjort noe. Men jeg gjør ingenting. Jeg bare slumrer alarmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar