Slutt på solskinnet, velkommen tilbake til jorda. Her er hverdagen din. Hverdagen din er HER! fokuser! Min egen fornuft slår i bordet til meg og ber meg ta meg sammen og gjøre noe med livet mitt. Levere oppgaver, få orden på økonomien, finne et sted å bo til neste år. Men det er akkurat når du har tusen ting å gjøre at du ikke vil gjøre èn engang. Hjernen låser seg. Ved et trylleslag blir jeg prinsesse Vilikke.
Jeg får vondt i hodet, alt jeg må gjøre gnager på hjernen, det slipper ikke taket. Det virker så lett for alle andre, men for meg er det som å bestige et fjell som er høyere enn Everest. Brystkassen knyter seg, hver gang jeg prøver å puste inn er det som om ribbena mine ikke tåler trykket. Jeg har ikke pustet skikkelig på flere dager. Alt på grunn av bagateller som kommer til å ordne seg på et eller annet vis. Men på denne siden av fjellet virker det uoverkommelig. Derfor var det at jeg i kveld i siste øyeblikk puttet en rød leppestift i veska og sprang på byen sammen med guttene. Jeg hadde sett for meg en stille hjemmekveld, men da det gikk opp for meg at jeg var den eneste som ikke skulle ut, ble det for mye for meg. "Urettferdig!" Var den første tanken som slo meg, men så kom jeg på at jeg er et fritt menneske. Vil jeg trosse fornuften, så kan jeg det!
Jeg kan danse og drikke rom med vennene mine!
Akkurat nå er hodepinen borte, jeg kan puste dypt inn.
Akkurat nå er jeg i sola.
"Akkurat nå er jeg i sola" - fint, jeg tenkte på det sitatet da jeg skrev ferdig det nest siste utkastet av den nye boka mi. Det er fra De gales hus av Karin Fossum, er det ikke? Hvis du ikke har lest den, må du gjøre det. Sjukt fin.
SvarSlettTakk for helteliste-plass - jeg håper jeg fortsetter å fortjene plassen!